Distribuerte energiressurser

Et mikronett er et lite nettverk av strømbrukere som drives av en eller flere lokale forsyningskilder. Det er vanligvis koblet til et sentralisert nasjonalt nett, men kan også fungere uavhengig av dette. Med den økende oppslutningen om distribuerte energiressurser kan mikronett skaleres fra et enkelt hjem til en gruppe leiligheter eller til og med et helt industriområde. Mikronett er en ideell løsning for å øke nettets robusthet mot overbelastning eller miljøutfordringer (i øydrift) og for å sikre selvbalanse under forbruks- eller produksjonstopper (i ikke-ø-drift).

I et program for fleksibelt forbruk forhandler et selskap (aggregator) frem en kontrakt med en distribusjonssystemoperatør (DSO) om å "selge" fleksibiliteten til hundrevis eller tusenvis av installasjoner, enten på forbrukssiden (f.eks. modulering av HVAC-systemer eller elbilladere) eller på produksjonssiden (f.eks. modulering av solcelleproduksjon). For å kunne tas i bruk på en effektiv måte krever programmer for etterspørselsrespons at det installeres enheter lokalt på anleggene. Disse enhetene må kunne måle forbrukt/produsert strøm, dele data og motta og utføre fjernkommandoer.

Energioptimalisering innebærer å finne den beste balansen mellom lokal energiproduksjon, -generering og -lagring. Målet kan variere, for eksempel å maksimere egenforbruket, mate energi til nettet når tariffene er høyest, eller forbruke energi fra nettet når tariffene er lavest, og så videre. Det overordnede målet er å maksimere den lokale energiflyten uten å påvirke nettet, samtidig som det tas hensyn til insentiver, markedspriser og reguleringer.

Nettbeskyttelse fokuserer på å beskytte nettet mot overbelastning og problemer som oppstår som følge av frekvens- eller spenningsforskjeller mellom distribuert produksjon og selve nettet. Tilkoblingen av distribuerte generatorer til nettet må være i samsvar med spesifikke forskrifter og standarder, som CEI021 i Italia, VDE4108 i Tyskland og IEEE1547 i USA. Overensstemmelsesordninger, som § 14a og EEBUS i Tyskland, er en del av forskriftene som gjør det mulig for nettselskapene (DSO) å kontrollere og beskytte nettet.

Energisamfunn fremmer lokal produksjon og lokalt forbruk ved å utnytte insentiver eller godtgjørelsesordninger. Virtuelle kraftverk (VPP) er en samling av desentraliserte anlegg som gir fleksibilitet i kraftmarkedet. VPP-er gjør det mulig for distribuerte energiressurser (DER-er) å selge energi, noe som forenkler handelsprosessen for små anlegg. Både energifellesskap og virtuelle kraftverk innebærer kontrakter mellom flere DER-eiere og et aggregerende selskap eller en myndighet, som tilbyr en godtgjørelsesordning til DER-ene.